Solmund Jostein Leirbakken

Kjære Bestefar, Det er nå nesten to uker siden du forlot oss. Selv om det var forventet så kom nyhetene fortsatt som ett lite sjokk på meg. Siden den gang har det vært mange tanker som har flydd rundt i hodet mitt. Tankene på alt jeg fortsatt skulle ha sagt og fortalt til deg, minnene om deg og alt du gjorde, savnet og sorgen over at du nå er borte. Du som jeg engang sa skulle bli minst 100 år, minst! Men slik ble det altså ikke. Nå, på dagen som ville ha blitt din 90 års dag (gratulerer med dagen, bestefar) så er det en dag siden vi la deg ned i jorden. Jeg har mistet tellingen over hvor mange ganger jeg har satt meg ned får å skrive disse minnesordene på denne siden, får hver gang jeg har prøvd så blir jeg bare overveldet av tanker, minner, og følelser. Får det er så alt får mye jeg ville ha sagt eller minnes til å fylle ett lite innlegg. Men det er ett minne jeg vil fremlegge fram for alt, får det er slik jeg ønsker å huske deg: Det var en gang da jeg var liten og hadde tatt den (for meg da) lange spaserturen opp og ned bakkene får å besøke deg og bestemor. Jeg ble der til over middag, og selv om jeg ikke husker hva middagen var (sikkert fisk) så husker jeg at den var god. Som alltid (eller iallfall ofte) etter middag så la du degmpå sofaen får å hvile middag. Sola skinte igjennom vinduet og akkurat da syntes jeg det så veldig komfortabelt på magen din, så jeg krøyp opp i sofaen og klatret meg opp på brystkassen din får å selv hvile middag. Varmen ifra solen, lukten av deg, og følelsen av ullskjorta di kommer jeg aldri til å glemme. Og det er den mannen jeg ønsker å holde i mitt hjerte. Den snille, lunefulle, og skjeggete skipskapteinen som alltid var glad og full av latter. Takk bestefar! Takk får allt! Hvil i fred med all vår kjærlighet

Igår fulgte vi deg til graven. Idag ville du fylt 90 år. Gratulerer med dagen hvor enn du er. Jeg savner deg.

Takk for koselige besøk av deg på hytta i Lerresfjord. Du tok godt i mot oss «hyttefolket» i bygda. Hvil i fred.

Takk for mange flotte stunder og turer sammen. Bekkarfjord og sauesanking ble aldri det samme uten deg. Dine historier og humør ga mange slitne sankere tilbake energi og lysten til å løpe mer. Store og små ble glad i deg, en fantastisk evne du hadde. Har beundret det så mange ganger. Min datter Carina omtalte deg som «min beste venn» og det er nettopp slik du vil bli husket. Hvil i fred Jostein. Familien Selvaste Persen

Takk for gode minner 💙 Hvil i fred 💙

Takk for gode minner. Jeg har aldri glemt da du kom fra Japan med det fine lekekoppeservice som jeg hadde i hula mi i lille Lerresfjord.

En bauta er gått bort. En stor mann i sitt virke i livet. Hvor mange ganger husker jeg ikke den rungende latteren din og det lure blikket. Alle historier og samtalene mellom pappa og deg, som hørtes langt vei. Rommene kunne virke liten da, for historiene og latteren tok all plass. Takk for alle gode minner. Du vil bli husket i all ettertid.

Kjære "onkel", for det var det du var for meg. Mange gode minner dukker opp når jeg tenker på deg. Høyonna med kjøring av traktor og hopping i høyet/siloen. Besøk om våren for å se de nyfødt lammene. Alle historiene og sikkert skrøner du fortalte. Og mitt siste møte med deg, da du lurte fælt på hvem jeg var, før du husket at jeg var datra til Johan og du lurte på om han levde. Da lo vi godt når du skjønte at du glemte at de fleste var døde som du spurte om. Kondolerer til tante Unni og resten av familien.

Takk for alt kjære bror